Hva er elveblindhet?

Elveblindhet spres via bitt fra infiserte svarte fluer som oppholder og formerer seg ved elvebredder.

Sykdommens forbindelse til elver gav opphav til begrepet ‘elveblindhet’, og ble først brukt av Lady Jean Wilson, Sightsavers-grunnlegger Sir John Wilsons kone. Elveblindhet tilhører en gruppe sykdommer kjent som forsømte tropesykdommer.

Når et menneske blir bitt av svartfluen, kan ormlarver innvadere kroppen gjennom bittet. Disse larvene utvikler seg til voksne ormer som kan leve i opptil 15 år. Hver dag produserer hunnormen tusenvis av mikroskopiske larver, kalt mikrofilarier, som sprer seg over hele kroppen og kan overføres til andre mennesker. Når mikrofilariene dør, utløser de en reaksjon i menneskekroppen, noe som fører til enorm irritasjon, betennelse og kløe. Dersom larvene sprer seg til øynene og forårsaker en reaksjon, kan det føre til irreversible øyeskader og synstap.

Foruten smerte, blindhet og stigma, er en av de mest ødeleggende konsekvensene av elveblindhet det faktum at folk ofte blir tvunget til å flytte fra fruktbare elvedaler der sykdommen er utbredt. Som et resultat har folk ofte vanskeligheter med å finne passende områder for å drive jordbruk og dyrke avlinger, noe som fører til at familier og små samfunn blir tvunget inn i fattigdom.