“Jeg vil være i stand til å skrive, noe jeg ikke kunne gjøre tidligere”

For et seks år gammelt barn i Sokoto, Nigeria, går en vanlig dag ut på å gå på skolen og leke med venner. Men for Khadijah var hver dag en kamp ettersom grå stær truet med å stjele synet, og utdanningen hennes.

Og for moren, Shafa, var livet enda vanskeligere. Med en jobb som grunnskolelærer og tre andre barn å passe på, betydde Khadijahs grå stær at Shafa ofte ikke var i stand til å jobbe og forsørge barna sine.

Shafa mener at datterens synsproblemer startet etter hun hadde meslinger. Takket være finansiell hjelp fra Shafas bror, ble Khadijah frisk fra sykdommen, men moren hadde ikke råd til grå stær-behandling, og datterens syn begynte å bli verre.

“Khadijah strever med å finne ting dersom det ikke er nok lys. Hun gjenkjenner folk, men ikke om de er langt borte eller beveger seg. Og om hun er ute i solen påvirker dette øynene hennes og hun må lukke dem,” fortalte Shafa.

“Khadijah prøver å gjøre sitt beste, og hun gjør det bra, men andre barn erter henne og hun kan ikke bli med når de leker. De sier: ‘Se på deg. Du ble lagd med bare ett øye. Se på henne med ett øye. ’”

Både Khadijah og Shafa ble lei seg når dette skjedde.

Selv om Khadijah ønsket å lære, stoppet tilstanden henne fra å lese og skrive. Når læreren skrev noe på tavla kunne hun ikke lese det, og hun var ikke i stand til å gjøre hjemmeleksene fordi hun ikke så godt nok.

Hun begynte å få problemer på skolen ettersom hun ikke klarte å gjøre skolearbeidet. Lærerne trodde hun var lat – eller enda verre, at hun løy. Siden øynene hennes noen ganger var åpne, trodde de at hun så godt. Dette gjorde Shafa trist siden hun var klar over den daglige kampen Khadijah sto ovenfor på grunn av synet sitt. “Jeg vil bare at datteren min skal ha det bra,” la Shafa til. “Hvordan skal hun kunne gå på skolen og bli noe i framtiden?”

Selv om Shafa fikk hjelp fra familiemedlemmer til å passe på Khadijah, likte hun ikke å gå fra henne, spesielt om Khadijah hadde en dårlig dag. Det innebar at Shafa ofte ikke kunne jobbe og forsørge familien. Hun fikk også beskjed om at behandling ville være utrolig dyrt, noe som gjorde henne bekymret for å søke hjelp.

Men det kom hjelp fra et overraskende sted. Under Northwest Nigeria Child Health Initiative, som finansieres av spillere av People’s Postcode Lottery, fikk lokale lærere og administratorer opplæring i hvordan de kan undersøke barn for øyeproblemer, og hvordan de kan henvise dem videre i mer alvorlige tilfeller. I hennes arbeid som lærer, var Shafa en av dem som fikk denne opplæringen.

Nå som hun var klar over hva hun skulle være på utkikk etter, begynte Shafa å overvåke datteren nøye, og la merke til at Khadijah ikke kunne se noe som helst på det venstre øyet. For å være helt sikker spurte hun den lokale helse- og sportssjefen, Ahmed, om å undersøke henne igjen, og han bekreftet Khadijahs synsproblemer og henviste dem til sykehuset, hvor hun fikk diagnosen grå stær på det ene øyet. Men Shafa var bekymret for hvordan hun skulle betale: “Jeg sa til Ahmed ‘nei, hvis de kommer til å spørre om betaling for behandlingen, ikke spør dem. Jeg har ingen penger å gi dem.’”
Hun var utrolig glad da hun fant ut at Khadijah kunne bli operert helt gratis, og var ivrig etter å få henne operert.

Mange stilte spørsmål ved valget hennes om å la Khadijah gå gjennom operasjonen; noen fortalte henne at Khadijah var for ung, men hun visste at det var det beste alternativet ettersom hun ville at datteren skulle kunne se like bra som alle andre og gjøre det bra på skolen.

Dr Nasiru Muhammad, kirurgen som opererte Khadijah, er den eneste barneøyelegen i staten. Han sier at det ikke finnes nok leger til å hjelpe alle, men takket være Sightsavers er han i stand til å hjelpe flere barn enn før.

“Et blindt barn er i stor risiko for å leve i fattigdom og være avhengig av andre resten av livet. Men med tilgangen til behandling og tjenester er vi optimistiske til at de vil få en lys framtid,” sier han. “Om de ikke får behandling, ender barna ofte opp med å tigge på gata. Det som er enda verre er at noen foreldre faktisk bruker dem for å tjene penger. Det er en inntektskilde. Det er slik noen familier behandler blinde barn i byene våre. Det er ganske smertefullt, men det er sant. Jeg har sett dette selv.

“Sightsavers har gitt meg alt jeg bruker – fra hjelpemidler til instrumenter og utstyr – ting jeg ikke hadde vært i stand til å tilby. Selv om jeg har ferdighetene til det, hadde jeg ikke fasilitetene til å gjøre det. Bare å gjøre disse tingene tilgjengelig har gjort det mulig for meg å tilby disse tjenestene. Og ikke nok det, ved å ta ansvaret for å betale for behandlingene er vi i stand til å ivareta flere barn,” legger han til.