STØTT OSS
Sightsavers stories

Romantikken blomstrer gjennom Sightsavers i Uganda

Det er ikke lett å finne sann kjærlighet. For Najiiba og Julius, to tidligere studenter i Sightsavers sitt “Connecting the Dots”-program i Uganda, virket det nesten umulig på grunn av sosial stigma de møtte som følge av funksjonshemninger.

Imidlertid blomstret kjærligheten takket være det EU-finansierte programmet som trener unge med nedsatt funksjonsevne slik at de kan få arbeid. For å markere Valentinsdagen deler paret historien om hvordan de møttes og gir råd til andre som leter etter kjærlighet.

Julius og Najiiba sin kjærlighetshistorie

Najiiba ble født med det ene benet kortere enn det andre, og har på seg en spesialbygget sko. Dette betydde at hennes selvtillit ofte ble undergravd. Hun levde med en følelse av frykt. “Det er ikke lett å bevege seg uten denne skoen,” forklarer hun.

Jobben hennes som lærer var vanskelig på grunn av stigmatiseringen hun møtte i klasserommet. “Jeg pleide å gå i klassen og se barn stirre på meg – jeg følte meg skamfull.”

Najiiba hadde blitt såret i tidligere forhold og hadde mistet håpet om å finne sann kjærlighet. “Jeg trodde ikke jeg kunne få en mann. Jeg tenkte: hvem ville vel date meg? På grunn av benet mitt minimerer folk oss. De reduserer verdigheten din.”

Najiibas liv ble forandret da hun hørte om Sightsavers “Connecting the Dots”-program på radio. Med foreldrenes velsignelse forlot hun lærerjobben og ble en av de første studentene som meldte seg. Det å lære seg datakunnskaper sammen med opplevelsen av å møte andre studenter med nedsatt funksjonsevne var forvandlende.

“Jeg fikk mot, jeg fikk håp, nå tror jeg på meg selv,” sier hun. “Nå er jeg noen – jeg har ikke lenger den frykten i meg.”

Det var på dette kurset at Najiiba møtte Julius. Han mistet synet som følge av en hodeskade fra en motorsykkelulykke. Før ulykken jobbet Julius som datateknikker, og for et malingsfirma.

Et familiefoto. Julius og Najiiba står ute, sammen med de to små barna sine. De smiler.

På spørsmål om hvordan hun første gang møtte Julius, ler Najiiba. “Jeg syntes han var kjekk da jeg så ham første gang,” sier hun, selv om de bare var venner i begynnelsen.

I likhet med Najiiba hadde Julius møtt mange barrierer på grunn av sin funksjonshemning. “Livet var så vanskelig. Så, så vanskelig,” sier han. “I et helt år bodde jeg i huset. Jeg var den eneste blinde personen i hele landsbyen. Jeg hadde egentlig aldri møtt noen som var blind før. Jeg trodde ikke jeg kunne få jobb eller gifte meg. Andre trodde ikke på det heller.”

Julius beskriver følelsene da han møtte Najiiba første gang: “Wow, wow, wow! Hun var vakker! Hennes handlinger, måten hun behandlet meg på – det var det som først tiltrakk meg.”

“På skolen var vi venner. Jeg husker første gang jeg ikke hadde noen som kunne vise meg vei, og hun kom bort for å guide meg.”

De pleide å sitte og snakke som venner, da Najiiba ville hjelpe til med å vaske klærne til Julius.

“Jeg pleide å tenke på ham som en venn på den tiden. Men jeg hadde ikke tenkt på ekteskap,” sier Najiiba. “Vi ble venner, så forlot vi skolen, og begynte deretter å kommunisere. Til slutt – ting forandret seg!” ler hun.

Etter at de ble uteksaminert passerte et år og de mistet kontakten. Julius fikk jobb med å strikke i Ugandas hovedstad Kampala, mens Najiiba jobbet i Hoima, 200 kilometer unna. Men med sin nye jobb på plass, og etter at han hadde erfart hva mennesker med funksjonsnedsettelser kunne oppnå, hadde Julius funnet tilliten han trengte. “Jeg fikk mot til å be henne gifte seg med meg på grunn av støtten jeg fikk på skolen,” forklarer han.

Nå deler de et nytt liv sammen.

Paret har klart å kjøpe en liten åker og bygger et lite hjem i Masindi. De har fått et barn sammen, og Julius reparerer og selger strikkemaskiner. De bruker allerede sin egen erfaring til å hjelpe andre studenter med funksjonshemninger, og håper å danne en støttegruppe i fremtiden.

“Jeg er blind, hun er halt – vi støtter hverandre,” sier Julius. “Vi er alle mennesker med nedsatt funksjonsevne, og vi er gift, vi er ett. Hvis hun har et problem, er det som om jeg har et problem, og når jeg har et problem, er det som om hun har det.”

“Hun var så vakker! Hennes handlinger, måten hun behandlet meg på - det var det som først tiltrakk meg."

“Jeg lette etter noen som kunne administrere meg. Hvis du vil gifte deg med noen, la vedkommende først og fremst være din venn.”

Vil du vite mer om hva som pågår?

Flere historier