Øynene

Bildene vi ser oppstår av lys som reflekteres fra gjenstandene vi ser på. Dette lyset kommer inn i øyet gjennom hornhinnen, som fungerer som et vindu foran øyet. Mengden lys som kommer inn i øyet styres av pupillen, som er omgitt av iris – den fargede delen av øyet.

Fordi den fremre delen av øyet er buet, bryter den lyset og skaper et opp ned-bilde på netthinnen. Hjernen snur bildet riktig vei.

Netthinnen er en kompleks del av øyet, og dens jobb er å gjøre om lys til bildesignaler som hjernen kan forstå. Det er bare baksiden av netthinnen som er lysfølsom. Denne delen av netthinnen er omtrent på størrelse med en 5-krone mynt, og er fullpakket med lysfølsomme celler som kalles staver og tapper.

Tappene er cellene som er ansvarlige for dagslys. Det er tre typer, som hver responderer på ulike bølgelengder av lys: Rødt, grønt og blått. Tappene gjør at vi kan se bilder i farger og detaljer. Stavene er ansvarlige for nattesyn. De er følsomme for lys, men ikke for farger. I mørket fungerer ikke tappene i det hele tatt.

Fokuseringsfeil er øyesykdommer forårsaket av uregelmessigheter i øyets form. Dette gjør det vanskelig for øynene å fokusere bilder tydelig, og synet kan bli uskarpt og svekket.

Nærsynthet og langsynthet er vanlige forhold, begge forårsaket av at hornhinnen og linsen ikke fokuserer riktig på netthinnen. Nærsyn inntreffer når øyeeplet er langstrakt eller linsen er for tykk, noe som får bildet til å fokusere foran netthinnen. Langsyn oppstår der øyeeplet er for kort eller linsen for tynn, noe som får bildet til å fokusere bak netthinnen. Tilpassing av briller kan hjelpe ved både lang- og nærsynthet.

Det er andre synstruende tilstander og øyesykdommer som ikke blir så lett korrigert, inkludert grå stær, og tropiske sykdommer som trakom og elveblindhet. Alle disse utfordringene kan forårsake blindhet hvis de ikke behandles.