Gambias reise til utryddelse av trakom

Sarjo Kanyj er lokal leder for prosjektet Nasjonal øyehelse ved Sheikh Zayed regionale øyehelsesenter.

“Trakom var et stort problem i Gambia. Jeg kan huske at vi utførte vår første undersøkelse av området i 1986. På den tiden kunne du virkelig se at trakom var i lokalsamfunnet. Du så barn med klebrige øyne og med fluer overalt. Én av strategiene vi benyttet i prosjektet [for å få bukt med sykdommen] var å gjøre øyehelse til en del av helsesystemet.

“I 1986 hadde vi svært få stabsmedlemmer i lokalsamfunnene. Sightsavers støttet [helsedepartementet] med å starte øyehelsesentre over hele landet, inkludert utstyr til å undersøke pasientene våre, diagnostisere dem og til å tilby dem kirurgiske inngrep om nødvendig.

“Vi kunne drive opplæring av [øyehelse-] medarbeidere på alle nivåer. Deretter lærte vi opp lokale frivillige, ’nyateroer’. Nyatero er et lokalt navn som betyr ’øyets venn’. Når noen i lokalsamfunnet har et øyeproblem, kan de gå til en nyatero for å få gode råd og bli henvist til nærmeste øyehelsesenter.

“Siden da har vi fokusert på strategien SAFE for å forhindre utbredelsen av trakom. Vi måtte drive med mye bevisstgjøring i lokalsamfunnene. Involvering av det enkelte lokalsamfunn er veldig, veldig viktig.

“Utryddelsen av trakom vil utgjøre en forskjell for landets sosiale og økonomiske utvikling fordi folk blir selvstendige, de vil kunne jobbe, få mulighet til gå på skole, lære seg et håndverk. Det er godt for landet.”

Lamin Camara er en oftalmisk hjemmesykepleier ved Brufut helsesenter i Banjul.

“Jeg har vært involvert i trakomproblemet helt siden jeg ble uteksaminert. På universitetet lærte vi om trakom, at det er en veldig smittsom sykdom og at den stjeler synet fra folk.

“Da jeg startet i 2014, kunne jeg møte rundt 50 pasienter i måneden med TT [trakomatøs trichiasis, den avanserte formen for trakom]. Jeg har vært nødt til å gjøre operasjoner ute i feltet, fordi folk var for gamle til å komme til klinikken og veien er veldig dårlig. Landsbyens helsearbeidere sørget for plass i et klasserom, så jeg ordnet i stand alle tingene mine, dro dit og opererte.

“Etter trichiasisoperasjonen føler pasientene seg trygge og de har ikke smerter.

“Antall tilfeller gikk ned på grunn av øyehelseopplysningen vi utførte. Jeg fortalte folk at dette har med måten vi lever på, hvordan vi tar vare på øynene våre, renslighet og miljømessige, sanitære forhold. Det hjalp dem med å prioritere disse tingene.

“At Gambia eliminerer trakom, har en positiv effekt på helsevesenet vårt: landet kan jobbe videre på andre områder innen folkehelse. Å jobbe med pasientene mine er en ære, dette er et yrke jeg har lidenskap for, så jeg føler meg veldig lykkelig når jeg drar ut i lokalsamfunnene og ikke ser noen med trichiasis.”

Ebrima Busia Drammeh er en ‘nyatero’ (lokal frivillig).

“Hver gang jeg ser mennesker med øyeproblemer føler jeg meg ukomfortabel. Om jeg kjenner dem eller ikke, vil jeg alltid snakke med dem og fortelle dem hvor de kan gå for å få hjelp.

“Jeg har vært ‘nyatero’ i mer enn 15 år. Vi pleide å screene lokalt for å se om noen hadde trakom. Vanligvis drar jeg dit det er en samling, for eksempel når det er en navngivningsseremoni.

“På én screening så vi ett barn som hadde trakom – det er lenge siden nå. Vi informerte Lamin, som også informerte de relevante myndigheter. Hele landsbyen ble testet og gitt medisin. Siden den gang har jeg aldri hørt om et annet trakomutbrudd.

“Jeg prøver alltid å lære dem til å ta vare på øynene sine. Vi anbefaler dem å holde nærmiljøet sitt rent fordi et skittent miljø oppmuntrer til [spredning av] trakom. Og jeg forteller barna at når de våkner om morgenen, må de vaske hendene og ansiktet slik at øynene alltid er rene. Da folk begynte å gjøre dette, innså jeg at ingen rapporterer om problemer til meg lenger.

“Når trakom er borte, føler vi oss bra. Når det ikke er trakom i vårt lille land, betyr det at sannsynligheten for at barn kan gjøre det bra akademisk sett er veldig høy. Fordi når øynene deres er i orden, kan de se, de kan lære.”

Fodey Kandeh er en tidligere trakompasient.

“Før jeg ble operert, var til og med bare det å åpne øynene vanskelig. Jeg hadde smerter – jeg pleide å fjerne øyevippene, å kutte dem av, men de kom tilbake igjen. Synet mitt på det ene øyet ble redusert.

“Jeg innså at hvis jeg ikke hørte på helsearbeiderens råd, kom jeg til å få flere problemer. Så jeg føler at jeg tok den riktige avgjørelsen – jeg kom hit og ble operert gratis. Nå er øynene mine vidåpne og jeg kan se tydelig.

“Jeg jobber som nattevakt. Godt syn er veldig viktig for jobben min. Med fakkelen min kan jeg se overalt på tomta, og jeg er trygg på at jeg kan se tydelig hva jeg gjør. Jeg kan tjene til livets opphold. Hvis jeg ikke hadde tatt operasjonen, hadde jeg ikke fått gjort jobben min i dag. Det hadde vært umulig.”