Møt Clécio Sitoe og Silvia Danga, den dynamiske duoen som hjelper Sightsavers å kartlegge onchocerciaisis, kalt elveblindhet, i Mosambik.

I november 2019 ble prosjektet med kartlegging av onchocerciaisis utvidet til Mosambik, noe som gjør dette kartleggingsprosjektet til det største av sitt slag. Det er første gang elveblindhet har blitt kartlagt i Mosambik med hjelp av moderne metoder, som vil gi innsikt i utbredelsen av sykdommen i landet. Å vite hvor man bør sette inn hvilke tiltak vil være svært nyttig for å jobbe effektivt med å eliminere sykdommen.

Clécio Sitoe og Silvia Danga ble satt sammen som kollegaer under et kurs i Nampula, Mosambik i forkant av prosjektets start. Underveis har de blitt svært gode venner. Hva inspirerte dem til å delta i prosjektet?

Clécio, en biolog som til daglig jobber for helsemyndighetene i Mosambik forteller: “Jeg har mye erfaring med arbeid relatert til tropiske sykdommer. Å være en del av dette prosjektet gir meg verdifull erfaring jeg kan ta med meg senere.”

“Før prosjektet startet opp i Mosambik snakket jeg med kollegaer i Helsedepartementet om vi kunne starte et kartleggingsprosjekt knyttet til elveblindhet. Min forskerkollega Rassul Nala inviterte meg til å bli med på dette arbeidet.”

Silvia jobber innen jus og fikk høre om prosjektet fra en venn som skulle delta. Silvia ble også spurt om å bli med.

Med vitenskapelig bakgrunn og erfaring fra helsedepartementet med arbeid relatert til tropiske sykdommer, tror Clécio dette prosjektet vil ha stor betydning for landet. “Dersom vi når målene vil vi kunne hjelpe mange mennesker. På grunn av den grundige kartleggingen vil vi lære hvilke tiltak som må iverksettes. Dersom landet vårt erfarer oppblomstring av elveblindhet, vil vi vite hvor og kan følge opp med medisinske tiltak.

“Det er viktig for Mosambik å eliminere elveblindhet, da det vil fremme utviklingen av landet vårt. Jeg føler jeg er med på å gjøre en forskjell, og er glad for å være med på dette prosjektet,” forteller Clécio.

Prosjektmedarbeiderne gjennomfører et forkurs før de starter på oppgavene. Halve teamet reiser til Tete-provinsen mens resten drar til Zambezi-provinsen. Clécio og Silvia jobber i Zambezi, som grenser til Malawi.

Undersøkelsene i Zambezi startet opp i Morrumbala, lokalsamfunn som i hovedsak består av bønder.

Reisen til noen av landsbyene i Morrumbala-distriktet kan være lange og utfordrende. Noen lokalbefolkninger bor svært øde med adkomstveier fulle av store hull. Kjøreturen blir veldig humpete.

Heldigvis er reisen på andre arbeidsdag i prosjektet bare en 45 minutter lang kjøretur fra der de holder til. Når de kommer frem møter de guiden Albino Jomuoio som hjelper de å få tillatelse fra landsbyhøvdingen til å gjennomføre informere befolkningen om viktigheten av prosjektet og gjennomføre undersøkelsene.

Albino går gjennom landsbyen sammen med Clécio og Silvia. Han tar dem med fra hus til hus for å finne folk som vil delta i undersøkelsen. For å få god informasjon leter de etter personer over 20 år som har bodd minst ti år i landsbyen. Clécio og Silvia samler inn skriftlige samtykker og beskriver undersøkelsen for hver av deltakerne. Innen dagen er omme har de undersøkt 50 deltakere.

Albino ser viktigheten av prosjektet og deltok i undersøkelsen selv. “Jeg er glad for å kunne bidra i prosjektet for det er viktig for helsen til alle i lokalsamfunnet. Jeg kjenner folk som har blitt blinde. Selv om ikke jeg er blind selv, har jeg fått problemer med det ene øyet mitt.”

Å gå fra hus til hus kan koste både tid og krefter, særlig i varmen fra Mosambiks store sol. Heldigvis var de fleste husstandene allerede informert om at undersøkelsene ville finne sted, og folk var anmodet om å holde seg nær hjemmene sine den dagen.

“Jeg er glad fordi vi møter så mange mennesker som viser stor forståelse for viktigheten av arbeidet. Min erfaring fra å være ute i felt er veldig god, og jeg har virkelig lært mye. Før vi startet trodde jeg det ville bli et krevende prosjekt, men jeg tror vi ligger godt an til å lykkes,” forteller Silvia.

Clécio legger til: “Det jeg har opplevd mest utfordrende er å gå fra dør til dør for å innhente prøver. Jeg er mer vant til å samle hele lokalbefolkningen på ett felles sted. Dette er første gang jeg går fra hus til hus, og det er krevende. Vi går lange avstander i tøffe værforhold.”

“Jeg vil oppleve det som en stor tilfredsstillelse når vi blir ferdig med å gjennomføre undersøkelsene. Det vil føles som om vi har fullført et viktig oppdrag.”